2024-versjonen av Tim Greves Symposium er det 48. i rekken. I avsnittene nedenfor gjengis symposiets historie fra 1978 til 2017 av mangeårige bidragsyter, Nils Morten Udgaard. 

En kort historikk 1978-2017

Av Nils Morten Udgaard

Det som har fått navnet «Tim Greves Symposium – Tanker i tiden» har frem til i dag stått bak 42 symposier, som har tatt opp sentrale samfunnsspørsmål til utdypning og debatt i en invitert krets av norske samfunnsaktører. Denne beretningen, som baserer seg på mer enn 30 års medvirkning og på gjennomgang av tilgjengelig arkivmateriale, deponert ved Forsvarets Forskningsinstitutt, bør leses sammen med listen over emner for og innledere ved disse 42 symposiene.

Det aller første symposium ble holdt på Polhøgda på Lysaker, Fridtjof Nansens gamle hjem, i mai 1978 og gir oss en illustrasjon av intensjonene bak dette initiativet. De to emnene var «Det materielle grunnlag i fremtiden. Hvilke muligheter gir det oss?», med Finn Lied, direktør ved FFI, og sjefredaktør Helge Seip i Dagbladet som innledere. Emne to var «Velferdssamfunnets livsinnhold», ved jernbanedirektør Kåre Kristiansen, aktiv i Kr.F., og Stortingsrepresentant for Høyre, Lars Roar Langslet.

En avgjørende drivkraft bak initiativet var Tim Greve (1926-1986) – inngiftet i Nansen-familien og kjent som UD-talsmann, direktør for Det norske Nobelinstitutt og siden 1977 politisk sjefredaktør i VG. Med seg hadde han Finn Lied, en sentral aktør også i Arbeiderpartiet. Arrangementskomitéen bestod av sivilingeniør Jørgen Fuglesang, knyttet til ESSO, og direktør Tor Seim, med tilknytning til arbeidergiverforeningen, ved siden av Tim Greve.

Det var også VG som de første åtte årene i det alt vesentlige bar utgiftene ved symposiet – dette var avisenes gullalder og VG var opplagsvinner i Norge. Deltakerne bidro i denne fasen ikke selv økonomisk til symposiet. I 1982 het det at «også denne gang har VG påtatt seg å dekke alle utgifter, som et bidrag til den frie diskusjon om slike emner» – og emnene det året var massemediene, Vest-Europas stilling, arbeidsløsheten og Sovjet-Unionen fremtid.

Da lederne for «Tanker i tiden» i 1979 drøftet de første symposiene, var det et ønske om å få med flere kvinner, flere «sosialister» og flere representanter for «primærnæringene, ungdomsgrupper og husmødre». Bankmannen Tor Moursund ønsket «å møte folk fra fagbevegelsen» for at de skulle «treffe mennesker utenfor sin egen krets». Disse ønskene ble det tatt hensyn til allerede ved de neste symposiene. I mai 1981 ble deltakerne kategorisert som forfattere, folk fra mediene, fra forsvaret, geistlige, fra de liberale yrker, fra næringsliv og arbeidsliv, fra offentlig administrasjon, fra store organisasjoner, fra forskning og undervisning, fra politikk – samt «personlig engasjerte» deltakere. To år senere omtales symposiet som «et forum for engasjerte og fremtredende personligheter», som drøfter «brede samfunnsmessige spørsmål». Målet var «en åpen meningsutveksling og det er arrangørenes forutsetning at det ikke blir noe referat fra møtet». Dette ble respektert.

På samme tid var det meningen at møtene skulle bidra til den generelle samfunnsdebatt i Norge. Symposiet holdt seg i praksis til det som er kalt «Chatham House Rules», som ofte anvendes ved fortrolige orienteringer. Etter hvert tok symposiet på 1990-tallet også formelt i bruk disse reglene, ved å henvise til dem overfor deltakerne. Chatham House Rules har denne ordlyden: «When a meeting, or part thereof, is held under the Chatham House Rules, participants are free to use the information received, but neither the identity nor the affiliation of the speaker(s), nor that of any other participant, may be revealed”.

Symposiene var lenge preget av å være igangsatt av næringslivets folk – industri og bank – som ønsket en bredere debatt om samfunnsspørsmål enn den som ofte fant sted i den politiske arena. Eksempelvis deltok Norsk Hydros styreformann, Johan B. Holte, gjennom mange år på symposiene. Ønsket om grundigere drøftelser og bredere dialog om sentrale emner i det norske samfunn gikk som en rød tråd gjennom arbeidet med symposiet.

Allerede etter den første sammenkomst på Polhøgda ble symposiet flyttet til Refsnes Gods på Jeløya, og fikk en form som det har beholdt frem til i dag: Oppmøte fredag ettermiddag, et emne med en eller to – i sjeldne tilfelle tre – innledere, som snakket i 20-30 minutter hver, og deretter en åpen debatt i to til to og en halv time, med de rundt 40 og etter hvert opp i mot 50 deltakere. Om kvelden en bedre middag i «Kongesalen» på Refsnes Gods, med etterfølgende samvær. Så en lignende sesjon lørdag formiddag, avsluttet med en rask drøftelse av mulige emner for neste år. Til slutt lunsj, før avreise ved 13.30-14.00-tiden.

Denne blandingen av fag og sosialt samvær, med en tidsbruk som lot mesteparten av en helg være ubeskåret, viste seg å være populær og gjorde det lettere å samle ellers travle mennesker. En del innledere foretrakk bare å delta på «sin» sesjon, uten overnatting, men alle ble invitert til å være tilstede begge dager.

Under det 5. symposiet i mai 1981 var høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal blant deltakerne, sammen med tidligere forsvarssjef Herman F. Zeiner-Gundersen, tidligere statsråd Gudmund Harlem, og statssekretærene Gudmund Hernes og Johan Jørgen Holst. Foran det 8. symposiet i desember 1982 gikk Finn Lied og Tor Moursund inn i arrangementskomiteen. Blant de 45 deltakerne var nå professor Johs. Andenæs, advokat Johan Hjort, Hydros Johan B. Holte, arbeidstilsynets leder Odd Højdahl, med LO-bakgrunn, juristen Lucy Smith, og de to økonomene Per Schreiner og Arne Øien. Et år senere omfattet deltakerlisten statssekretær Eivinn Berg fra UD, arbeidsdirektør Reidar Danielsen, de tidligere statsrådene Alv Jakob Fostervoll, Vidkun Hveding og Thorvald Stoltenberg, samt Harald Norvik og Olav Selvaag – et av flere vitnesbyrd om faglig og politisk bredde. Med et deltakertall på 40-45 var det gjennomgående slik at ca. 40 prosent av de inviterte takket ja. Periodevis er en del interessenter blitt avvist, fordi symposiet var fulltegnet.

Tre ganger, i årene 1979, 1981 og 1982, fant det sted to symposier, et om våren at et senhøstes. Ellers har det bare vært et symposium pr. år.

En skillelinje i 1986

I 1985 ble Tim Greve rammet av kreft, og gikk bort året etter. Og i årene 1986 og 1987 ble det ikke arrangert noen symposier. Men arrangementskomitéen forespurte tidligere deltakere om mulig interesse for en videreføring, og fikk klare tilbakemeldinger om at symposiet burde føres videre. Det var «en stimulerende tradisjon» og «her møtes mennesker med ulike oppfatninger og samfunnssyn til åpen drøftelse og felles ettertanke omkring sentrale problemer i vår samtid», ble det fremhevet.

Symposiet, som hittil het «Tanker i tiden», skiftet nå navn til «Tim Greves Symposium – Tanker i tiden». Det ble gjenopptatt i januar 1988, med det som nå ble det 12. symposiet. Universitetsforlagets sjef, Trygve Ramberg, gikk inn som leder, og forlaget overtok funksjonen som sekretariat – et arbeid som tidligere trolig ble utført i VG. Ellers bestod arrangementskomitéen av Finn Lied, Jørgen Fuglesang og Tor Seim. I 1990 gikk også Marit Greve, Tim Greves enke, inn i arrangementskomitéen.  

Men heretter måtte symposiet skaffe frem egne inntekter. Det skjedde først i form av et «frivillig bidrag», antydet til mellom 100 og 200 kroner, fra deltakerne, samt sponsing fra UNI forsikring, Bergens Bank, Christiania Bank og Kredittkasse, VG, Den norske Atlanterhavskomité – og Universitetsforlaget, med sekretærstøtte og bokgaver til foredragsholderne.

Senere er Olav Selvaag Gruppen, tidvis Norsk Hydro og DNB, PA Consult, og først og fremst oljeselskaper som Saga, Total, Elf, Amerada Hess, samt Kongsberg-gruppen, Ruhrgas og Harald Tybring-Gjedde AS, foruten for noen tid Vinmonopolet og Fritt Ord, kommet inn som sponsorer. Gaz de France og Statoil var senere også en tid med på sponsorsiden.

Virksomheten i arrangementskomitéen var nå tredelt – å utpeke sentrale emner med gode innledere, å sette opp invitasjonslistene og å arbeide mot sponsorene. Ved skifte av ledelse i komitéen måtte den også sikres videre sekretærhjelp.  Arbeidet i komitéen vokste noe i omfang.      

I 1994 overtok tidligere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen som formann i komitéen, og sekretariatet ble lagt til FFI – ved Bente Stern Bergersen. Ellers gikk Nils Holme, FFIs direktør, inn i komitéen sammen med undertegnede, Nils Morten Udgaard, den gang utenriksredaktør i Aftenposten. Trygve Ramberg, Marit Greve og Finn Lied fortsatte i komitéen.

Til fem av symposiene inviterte arrangementskomiteen utenlandske innledere. Finlands tidligere statsminister Paavo Lipponen talte i 2004 om «Nordens forhold til det nye Europa». Den danske statsråd Bertel Haarder innledet om EU-samarbeidet; den svenske islam-forsker professor Jan-Erik Lande drøftet «Islam og demokrati»; den britiske diplomat og forsker Alyson Bailes vurderte de politiske virkninger av finanskrisen i 2009, og de to EU-ekspertene Sixten Korkman fra Finland og britiske Michael Emerson innledet om Euro-krisen i 2012. Skandinavisk-talende innledere ble foretrukket, mens Bailes og Emerson snakket engelsk – noe som bare i beskjeden grad la en demper på debatten. Det ble betalt et honorar til flere av talerne utenfra, noe som stort sett ikke er gjort overfor norske innledere.

Etter fire år overlot Bull-Hansen i 1998 ledelsen til undertegnede, fortsatt med FFI som sekretariat, men fra 2001 overtok Aftenposten sekretariatsfunksjonen. Erik Rudeng fra Fritt Ord og tidligere departementsråd Knut Grøholt, nå sjef for Vinmonopolet, fikk inn i komitéen. Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius gikk inn i komitéen i 2002. Samme år overtok Knut Grøholt som leder, med sekretariat i Vinmonopolet.

Under Grøholts ledelse blir det utarbeidet vedtekter for «Tim Greves symposium – Tanker i tiden», vedtatt i arrangementskomitéen den 8. februar 2006. Det var nødvendig å gi symposiet et organisasjonsnummer i Brønnøysund-registeret, av hensyn til mulig skattelegging av sponsor-inntekter. Hittil har ingen skattelegging funnet sted.

Vedtektene fikk denne ordlyden:

Formål: Å arrangere årlige symposier for at meningsskapere med ulik bakgrunn sammen skal kunne utvikle videre innsikt i sentrale samfunnspolitiske temaer.

Symposiene planlegges og gjennomføres av en arrangementskomité som er selvsupplerende.

Arrangementskomitéen velger temaer, inngår avtale med aktuelle innledere og sender ut invitasjoner til aktuelle deltakere ut fra de valgte temaer.

For at deltakeravgiften ikke skal være prohibitiv, søkes økonomisk støtte til arrangementene fra sponsorer.

Symposiet har ingen faste medlemmer ut over de som til enhver tid er medlemmer av arrangementskomitéen»

Etter fire år ga Grøholt i 2006 stafettpinnen videre til FFIs nye direktør, Paul Narum. I 2010 overtok så Karin M. Bruzelius som leder for arrangementskomitéen, først med FFI som sekretariat, deretter et par år med Den norske Atlanterhavskomité i sekretærfunksjonen. DNAKs generalsekretær Kate Bundt Hansen ble medlem av arrangementskomitéen. Foran symposiet i mars 2015 overtok så professor Sissel Rogne, direktør for Bioteknologirådet, som ny leder for «Tim Greves Symposium – Tanker i tiden».

FFI er den institusjon som over tid har støttet sterkest opp om symposiet; tre av instituttets direktører har sittet i arrangementskomitéen, og Bente Stern Bergersen ved FFI har bidro lenge og sterkt til å løse sekretær-oppgavene. Symposiets administrative arkiv befinner seg ved FFI. Riksarkivet vil bli forespurt om mulig interesse for disse arkivene, foran Bergersens pensjonering ved årsskiftet 2015-2016.

Interessen for symposiene er fremdeles betydelig, men kan variere noe med programmets innhold. Raskere skifter i arrangementskomitéen, usikkerhet rundt sponsorer og sekretærfunksjonen, samt behov for en foryngelse og fornyelse av komitéen og dets arbeid har etter hvert preget noe av virksomheten. Men ønsket om å delta i en åpen og fri og velinformert debatt om sentrale samfunnsspørsmål, i en kvalifisert forsamling – med en politisk bredde på tvers av faggrenser – det ønsket må vi anta at er like sterkt i dag som da «Tanker i tiden» ble til i 1978.

Nils Morten Udgaard, medlem av arrangementskomitéen 1995-2015